Moses og gjengen i ørkenen
Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen. For de ville gå utenom Edom-landet. Men på veien ble folket utålmodig og tok til orde mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.» Da sendte Herren serafslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde. Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi tok til orde mot Herren og mot deg. Be Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses ba for folket. Da sa Herren til ham: «Lag deg en serafslange og sett den på en stang! Alle som blir bitt, skal se opp på den. Da skal de leve.» Moses laget en kobberslange og satte den opp på stangen. Og når noen ble bitt av en slange og så på kobberslangen, fikk han leve.(4 Mos 21,4-9)
Her ser vi tydelig det menneskelige. - Vi klager på maten, vi blir lei av å gå, alt var bedre før, vi tror ikke på hva som helst, vi tror i alle fall ikke på det vi selv ikke har opplevd, erfart og sett. Vi mennesker kan være tungnemme, motvillige og sutrete.
Israelittene surker og klager og er misfornøyd med at de blir berget fra slaveri og undertrykkelse. De vil heller være slaver som får god mat.
Så ser vi at våre tanker, ord og gjerninger får konsekvenser. Gud oppdrar folket sitt med heftige metoder. Slangebitt og død. Gud viser at motvilje mot endring, og ønsket om og fortsatt være slaver, bare vi får god mat og drikke fører til døden.
Men Gud viser også barmhjertighet i samme øyeblikk som israelittene innser at det er feil prioritering. Gud kommer med en vanvittig enkel løsning. Israelittene kan flytte blikket, -flytte fokus. De kan se på en kobberslange som henger på en stang, så får de leve selv om de blir bitt. Det krever ikke særlig mye innsats fra israelittene.
Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, som er i himmelen. Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh 3,11-16)
Denne tekstene sammenligner Jesus med kobberslangen. Hvis vi flytter fokus fra det komfortable slavelivet med god mat og drikke til Han som henger på et kors, så får vi leve selv om vi blir bitt av slangen.
Gud fjerner ikke slangene, han gir medisin mot slangegiften. Slangene er en konsekvens av våre holdninger og valg.
Menneskene kommer muligens alltid til å sutre og klage, og synes det var bedre før, der vi var komfortable i vårt slaveri. Vi føler oss tryggest der vi er vant til å være, selv om det medfører at vi forblir forgiftet, ufri og hemmet. Vi er ikke alltid like glade for forandringer.
Det er ikke lett å sette noen fri fra egne tanker, vaner og holdninger hvis de ikke selv vil. Så Gud sende etterhvert hjelp...
Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud! Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. (2 Kor 5,18-21)
