Et øyeblikk i en families liv.

«Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham. Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden.Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.»(Lukas 2, 40-52)

Et lite bruddstykke i en families liv. På tur hjem fra et viktig familiearrangement. Sammen med slekt og venner. Sikkert litt kaotisk. Kanskje litt som på dagens flyplasser. Flere komedier er laget med tema barn som glemmes igjen i kaoset. Komedier som i det virkelige liv ville vært nærmere tragedier.

Mange mennesker reiser med familiene sine før og etter høytider. Noen reiser ufrivillig, jaget ut av hjemmene sine. De fleste av dem har kjent på redselen når ungene er ute av synet et øyeblikk. Det er lett å bli sint på den som har stukket seg bort, den som ikke fulgte med, den som ble borte. Redsel og fortvilelse kommer ofte forkledd som sinne og aggresjon.

Men denne unge mannen, på terskelen til pubertet, en oppegående tolvåring, bent frem forstandig, - han var ikke blitt borte. Han var hjemme, påstår han. Hjemme hos sin far. Hans mor derimot er ikke helt enig i hans oppfattelse av saken, og hun er ikke helt villig til å ta inn over seg hva han sier.

Tross de spesielle omstendigheter rundt guttens fødsel, flukt og hjemkomst tolv år tidligere, er han fortsatt hennes sønn som ble borte i mengden og skremte vettet av sine foreldre.

Vi mennesker glemmer så lett når hverdagene blir mange. Kanskje har hun glemt, eller kanskje husker hun så alt for godt, at denne gutten er utvalgt, spesiell. Kanskje vet hun at han står på terskelen til et strevsomt voksenliv, at han må møte utfordringer de fleste av oss er forskånet fra.

Vi håper alle at våre barn skal bli lykkelige, friske og selvforsynte. Leve gode, trygge liv sammen med gode mennesker. Maria ønsket nok det samme for sin gutt.

Hun tok vare på alt dette i hjertet sitt. Maria har grunnet på mye merkelig som har skjedd rundt denne gutten. Hennes morshjerte er nok fullt av undring, og sannsynligvis bekymring. Selv om engler og vismenn har dukket opp i livet deres så føler hun seg kanskje ikke helt trygg.

Det aner henne sannsynligvis, at hennes nokså spesielle sønn ikke bare vil bli hyllet som en stjerne. Det hviler nok mye ansvar på Marias morsskuldre.

Men Jesus er ubekymret der han sitter i templet og spør og graver. Han er frimodig og føler seg hjemme. Dette er ikke en engstelig og usikker gutt, dette er en ung mann som vet hva han vil. En gutt som er trygg på seg selv, ikke redd for å stikke seg frem, ikke redd for å spørre, ikke redd for å bli borte eller gjenglemt.

Tre dager etter at foreldrene og familien dro, er han fortsatt god og mett, glad og fornøyd, og helt forbauset over at de ikke skjønte hvor han var.

Han blir med sin familie hjem igjen, og er til glede for Gud og mennesker, mens han vokser i alder og visdom. Det er ikke noe mer styr med det. Tre dager i en families liv.

De dro hjem, faren er over, gutten funnet i god behold. Det var ingen grunn til panikk. Hverdagen er tilbake, krisen er avverget og de reiser hjem og fortsetter livet som vanlig.

Likevel et øyeblikk i historien som vi i dag fortsatt vet om. Et øyeblikk som sier noe om hvem denne gutten er.