Det brukte å være en oppgave på barnesider. To nesten identiske bilder holdt opp mot hverandre, så skulle man lete etter feil. Finne det som var forskjellig, ulikt. Det kunne mangle en finger, være et hjul for mye, en sky som var borte, en ekstra stråle på solen.

Det er lett å finne feil. Har vi en stein i skoa, så merker vi det godt. Vi bare må stoppe og ta den ut. Når vi har denne steinen i skoa, så er det det eneste vi kjenner.

Jeg synger best i dusjen, tror jeg da, så da er det vel naturlig at jeg gjør min første innspilling på badet.

Prosjekter i hjemmet kan komme plutselig. Det er lurt å passe seg, så man ikke får en god idé, på en møbelbutikk for eksempel. Det kan fort ta av.

Universell utforming er så mangt. Det er i alle fall ikke bare heis og rullestolrampe, selv om det er viktig for mange.

Vektkontroll når alt av muskelvev svinner, puppene omformes til lange poser med fett, huden gir opp alt av elastisitet og bare samler seg rundt det som til enhver tid er nederst, det være seg ankler eller hake ettersom. Det er da alt som var ille før blir hakket verre, og man omsider innser at om man skal ha en fremtid, så MÅ man bare skjerpe seg.

Jeg er en drømmer, en forholdsvis realistisk sådan. Å være en realistisk drømmer betyr i praksis at du har urealistiske drømmer og vet at de neppe blir noe av. Kanskje er du heldig å får til noe tilsvarende bare i mindre målestokk. Men drømme må man, hvis ikke kommer man ikke opp av sofakroken.

Av og til må jeg evaluere hva jeg driver på med. Noen ganger blir jeg for selvkritisk, og noen ganger blir jeg litt for høy på pæra. Da kan det være greit å ta en gjennomgang.

Jeg har prøvd meg på slampoesi et par ganger. Det er en utfordrende sjanger. Du må være underholdende og du må klare og engasjere og berøre publikum. Selv om teksten er nedskrevet på forhånd, så er det i møte med publikum det blir magisk.

I gamle dager var det noe som het husmødre. En husmor var en kvinne som hadde det overordnede ansvaret for en husholdning, enten i hjemmet sitt, eller en felleshusholdning som f.eks et internat.

“Husmoren hadde ansvar for å skape et hyggelig og rent hjem, med trygghet og utviklingsmuligheter for barn og rikelig kjærlighet, hvile og næring for mannen. Mannen hadde ansvar for å forsørge familien.” (SNL)

Husmor var en posisjon som var vanlig fra på 1800-tallet og frem til 1970-tallet. Hun hadde sin glanstid på 1950-1960-tallet, kjøkkenmaskinenes inntog startet og husmora ble en markedskraft.

I de siste 3-4 årene har det dukket opp en trend i sosiale medier med såkalte “tradwives” -amerikansk, som mye annet.

Uansett…jeg har tenkt litt på dette med husarbeid, husmorens rolle, kvinnefrigjøring og likestilling.

Jeg vil gjerne vise litt av det jeg holder på med når jeg sitter for meg selv og leker med farger og former. Her er noen eksempler fra mine skissebokmalerier. De er laget bare for hygge og kos.

“Skal man fortsette å hjelpe mennesker som ikke viser takknemlighet?” - Jeg fikk dette spørsmålet for en tid siden. Jeg har tenkt litt på det.

Jeg vant en skrivekonkurranse med denne teksten og....

Dette sier juryen om bidraget til førsteplassen, og vinneren av konkurransen: Vi ønsker oss denne teksten i filmatisert versjon som forviklingskomedie med Greta Gerwigi registolen og godt voksne skuespilere i hovedrollene. Sterke farger, rå musikk..

Forfatteren har bevisst brukt setningsoppbygging for å dra oss inn i stemningen. Historien tar en uventet endring og holder oss nysgjerrig og spent på fortsettelsen. Teksten kunne vært starten på en roman, kanskje en komedie, med refleksjoner om livet.

Hverdagsliv er fine ting. Dagliglivets gleder er undervurdert, og takknemlighet er en utrolig deilig følelse. Nå har vi startet en ny epoke i livet, som mormor og bestefar. Vi tar oppgaven på ramme alvor og med tilnærmet stoisk ro.

Stopp verden, jeg vil av! Eller kanskje på?

Årets hjemmesommer har vært en overraskende flott sommer. Mye grunnet nydelig vær, men mest på grunn av flotte folk og fine opplevelser.

Presentasjon av verket "De glemte kvinnene". Prosessen og tankene bak.

Hverdagslivet er ofte for kaotisk og uforutsigbart til å tilfredsstille kravet om å passe inn i en kulturelt definert boks, eller rute om du vil.

Siste del med reisebrev fra to middelaldrende tullinger på helt vanlig ferie.

Gipsbananer og naken afrikaner med skilpadde på hodet var noe av det vi så i Las Palmas

Feriering er også litt "studietur" for min del. Jeg spekulerer og ser på forskjeller. Mange forskjellige tema.

En gigolo i kjøkkenskuffa