«….selv om du ikke fortjener det.»

For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet. Dere begynte løpet godt. Hvem er det som har hindret dere i å være lydige mot sannheten? Hvem har overtalt dere? Ikke han som kalte dere! Litt surdeig gjennomsyrer hele deigen. Men i Herren stoler jeg på at dere ikke vil tenke annerledes enn jeg gjør. Den som forvirrer dere, skal få sin dom, hvem det så er. Hvis jeg fremdeles forkynner omskjærelsen, søsken, hvorfor blir jeg da forfulgt? Da er ikke korset lenger noen snublestein. Må de bare skjære av seg alt sammen, disse som sprer uro blant dere! Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv. Men når dere biter og glefser etter hverandre, så pass dere, så dere ikke eter hverandre opp! (Gal 5,6-15)

I denne teksten kjefter Paulus på Galaterne. Noen i gruppa mener at om man skal være innenfor, så må de omskjæres. Det er ikke nok å bli døpt eller «bare» tro. De som mener at man må omskjæres, mener at man må være på en spesiell måte eller ofre deler av kroppen for å være bra nok for dem og for Gud.

Paulus er helt klar på at dette er feil. «Må de bare skjære av seg alt sammen, disse som sprer uro blant dere!» - det nytter altså ikke.

Noen ganger kan det virke som om det er enklere å skjære av seg en bit av kroppen enn det er og gjøre det vi skal gjøre.

Paulus slår fast at: «For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv.»

Det er enklere med klare og tydelige regler. Gjør slik og sånn så er du innenfor. Ikke gjør ditt og datt, da faller du utenfor. Vi vil gjerne prestere selv. Sette reglene selv. Kle deg slik, men ikke slik. Gift deg med den og ikke med den.

Men når «hele loven blir oppfylt i dette ene budet.» Da får vi problemer noen og enhver, sånn er det bare.

Det krever at vi vurderer hver situasjon individuelt. Vi må forholde oss til oss selv og hverandre. Vi må vite hva det vil si å elske, både oss selv og andre. Det krever selvinnsikt og empati. Det trengs tålmodighet, forståelse og evne og vilje til å tilgi. Vi må være både overbærende og ydmyke. Det krever selvbeherskelse og vennlighet.

Det er en oppgave som er nærmest umulig å gjennomføre.

Dersom vi bruker bibelsk språk, så synder vi når vi ikke klarer denne umulige oppgaven. Vi mislykkes. Vi får det ikke til.– Vi synder. Sånn er det bare. Vi er mennesker. Sammensatte og komplekse mennesker med ego i forskjellige størrelser. Vi har forskjellig bakgrunn og forskjellige utfordringer å streve med. Hvordan kan vi klare å elske oss selv, Gud og hvermann i tillegg?

Vi kjenner alle på at vi ikke strekker til. Noen ganger føles det så sterkt at det kunne vært en lettelse å kutte av seg en bit, dersom man kunne slippe unna følelser som ensomhet, utilstrekkelighet, hat, sinne og skam.

Hva er nåtidens krav om «omskjæring» for å være akseptert?

«Dere, søsken, er kalt til frihet.» -er påstanden. Frihet gjennom Guds kjærlighet. Frihet fra prestasjon.

Dersom du ser deg selv og andre med Jesus-blikk klarer du det kanskje litt bedre?

«Hvem har overtalt dere?» spør Paulus. Hvordan havnet vi i prestasjonsfella igjen? Det kan kanskje virke enklere i det korte løp å prestere, - å omskjære, men friheten ligger i å bli elsket som det kompliserte, utilstrekkelige og fantastiske mennesket man er.

Hva ville det innebære i ditt liv? Å bare være elsket? Selv om det følers som om du ikke fortjener det…