Maria, Maria og Maria.

Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne.

Jesus døde og sto opp igjen. Det er budskapet i tiden etter påske. Jesus ble mishandlet og torturert til døde, foran øynene på sine tilhengere. Han led og døde på korset mens Maria hans mor, Maria Magdalena og en Maria til holdt han med selskap mens han døde.

Kvinnene kunne gjøre det, fordi de ikke hadde betydning. De var ingen trussel der de satt. Jesus døde ikke alene. Han hadde røverne, soldater og kvinnene ved sin side.

Få dager før han ble fanget og drept, hadde han blitt salvet og oljet av kvinnen som vasket føttene hans med tårer og tørket dem med håret sitt. Hun som hadde den kostbare salven som disiplene ville selge.

Disse kvinnene, Maria, Jesu mor, Maria Jakobs mor og hans trofaste disippel Maria Magdalena sto Jesus nær. Disse kvinnene mistet ikke bare en leder, de mistet en sønn, en venn, en forsørger og en mann som hadde forandret dem og deres liv radikalt. De mistet fotfestet i livet sitt.

De var øyenvitner til den forferdelige lidelsen denne mannen, som de var så inderlig glad i måtte gjennomgå. De så det ikke på nett, de var der. Jeg kan levende forestille meg hvor utmattet og lammet de var når Jesus kropp ble tatt ned og lagt i graven.

Disse kvinnene måtte gå hjem og vente hjemme mens sabbaten, en hellig dag til minne om Gud ble feiret. - Mens de sørget. De hadde mistet alt. Når sabbaten endelig er over, tar kvinnene sjansen og sniker seg til graven.

Et sted står det at det er to kvinner, et sted står det kvinnene, et annet sted står det Maria Magdalena. Vi vet ikke med sikkerhet hvem av dem det var, men de fleste av oss har en formening om at det var Maria Magdalena som kom først til graven, fordi den delen av historien er mest detaljert og konkret. Vi vet at det var en eller flere av de samme kvinnene som hadde vært sammen med Jesus da han døde. De kvinnene som hadde mistet alt, var de som først fikk se den oppstandne Jesus. De som hadde holdt ut og lidd sammen med sin sønn, sin venn og sin frigjører. Disse kvinnene møtte engler, de så Jesus, de gikk inn i den tomme graven. De ble invitert inn. Og hva var beskjeden? «Frykt ikke».

Et sted står det at de ikke fortalte det til noen, fordi de var redde. Et sted står det at de fortalte det til disiplene, men de trodde ikke på dem, ett sted står det at Maria Magdalena snakket med han. Det er gjengitt en detaljert samtale, og Maria Magdalena gikk til disiplene og fortalte dem hva Jesus hadde sakt til henne. Maria Magdalena blir den første som sprer evangeliet. «Jesus har overvunnet døden.»

Disse kvinnene som for få timer siden hadde mistet alt håp. Får plutselig oppleve noe som er helt vilt. De har allerede erfaring med at Jesus gjør store ting, som helbredelser, vekker døde, gir folk synet tilbake osv. Men å stå opp, nesten uskadd fra graven, etter å ha blitt pisket, sparket, slått, stukket hull i og hengt opp for å dø, det er ganske utrolig.

Jeg tenker at følelsen må være aldeles overveldende. Forvirring, glede, undring, redsel og kanskje mest av alt den følelsen du får når du ser noe du vet er umulig. Uansett så var det nok en opplevelse som virkelig gjorde uutslettelig inntrykk.

Maria Magdalena, som Jesus allerede hadde drevet onde ånder ut av slik at hun ble frisk, hadde opplevd mirakler før, likevel vil jeg tro at å møte Jesus etter at han hadde stått opp måtte ha vært ganske sterkt. Jeg vil tro at Maria Magdalena ikke hadde fnugg av tvil igjen i seg etter dette. Hun viste hvem Jesus var, og hva han var i stand til å utrette. Dette er en kvinne som har en erfaring spikret i beinmargen. En kvinne som faktisk har sett Jesus i øynene ved mer enn en anledning, og kommet forandret ut av det.

Denne kvinnen, forteller hva hun har opplevd, til de andre disiplene. Og de er tvilende til hennes historie.

Etter dette hører vi ikke så mye om Maria, Maria og Maria. Vi hører mest om Peter, Klippen med kort lunte, Paulus, mannen som forfulgte de kristne til han får et syn på veien og Thomas, tvileren som nekter å tro på noe som helst før han før se det med egne øyne.

I resten av boka nevnes Maria bare i tre bisetninger.

«Alle disse holdt trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans.» (Apg.1.14)

«Da dette var blitt klart for ham, gikk han til huset hvor Maria bodde.» (Apg.12.12)

«Hils Maria som har arbeidet så mye for dere.» (Rom 16.6)

Jeg skulle gjerne hørt litt mer om hva Maria hadde å fortelle.