Gudommelig rettferdighet
For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’ Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ Slik skal de siste bli de første og de første de siste.» Matt 20,1-16
En denar er en dagslønn. I følge statistisk sentralbyrå er det pr februar 2023 kr 2270,- mediallønn før skatt. Altså en svært god timelønn for dem som hadde jobbet bare en time. Og en anstendig lønn for dem som hadde jobbet en hel dag.
Bibelen speiler oss mennesker, og viser oss hvordan Gud er.
I denne fortellingen reagere de som har slitt i timevis med misnøye. De murrer og synes det er grusomt urettferdig at de som bare har jobbet en liten stund får like mye som dem.
Jeg vil tro at de ikke hadde murret like mye, om alle istedenfor penger, hadde fått kveldsmat før de dro hjem. Om alle kunne spise seg mette rundt et bord og så ta med seg mat hjem til sine familier fra restene er liksom greit. Men når det kommer til penger, som vi mennesker bruker som ubestridt verdimål både på mennesker, dyr og natur så reagere vi annerledes. Vi blir grådige og selvrettferdige.
Gud derimot har en annen form for rettferdighet. Godhet. Å vise godhet betyr ofte at man gjør noe man ikke trenger å gjøre for noen andre. At man strekker seg litt lengre enn nødvendig, fordi man ønsker den andre vel. At man gir noen det de trenger, selv om de ikke kan betale, eller har fortjent det.
Vårt menneskelige rettferdighetsbegrep kjører seg ofte fast i at alt må være likt. Ingen skal få mer enn meg. At dette også betyr at du egentlig ikke skal ha mer enn noen andre hopper man ofte bukk over.
Vi er forskjellige, vi har forskjellige evner, forutsetninger og behov. Skulle du som er allergisk mot hund og katt og hest, være nødt til å bli dyrlege fordi din bror er det? Er det rettferdig? Eller må din bror gi opp sin drøm om å bli dyrlege, fordi du er allergisk? Er det rettferdig?
Hvis vi derimot prøver oss med godhet i stedet for likhet når vi er rettferdige så vil hensynet til hver av dere telle mer enn behovet for likhet. Det vil være en GOD løsning at dere begge fikk gjøre det dere ønsket å gjøre, for da ville begge gjøre en GOD jobb, og det ville være GODT for dem dere jobbet for og med.
I vårt menneskelige rettferdighetsbegrep henger ofte anklagen om urettferdighet og lurer, sjalusiens og misunnelsens grønne klør strekker seg etter hjertene våre og gjør dem harde og mindre gode. Sånn er det å være menneske. Heldigvis sier Gud i denne fortellingen at Gud ikke er slik.
Gud vil ha alle med slik at alle kan få sin lønn. Han samler opp de som står og henger fordi ingen andre har hatt bruk for dem, og han gir dem samme lønn som dem som ubekymret har arbeidet hele dagen, med tryggheten om at de kom til å få det de trengte til seg og sine.
Gudommelig rettferdighet er godhet. Det betyr at Gud vil møte oss slik vi er, der vi er, med samme nåde uansett hvor lenge eller kort, mye eller lite vi har hatt mulighet til å gjøre.
Og det kan virke veldig urettferdig.