Har Gud virkelig sagt...

1.mosebok 3.1.

“Har Gud virkelig sakt at dere ikke får spise av noe tre i hagen?”

Slangen Satan er en luring. Dette er et lurespørsmål.

For det Gud hadde sagt var:

«Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.»

Så mennesket og hans medhjelper, kvinnen, kunne altså spise av “alle slags trær som vokste opp av jorden, ov var forlokkende å se på og gode å spise av, ja til og med livets tre kunne de spise av. Men altså ikke det ene treet midt i hagen, - treet til kunnskap om godt og ondt.” (1.mos.2.9)

Mennesket hadde alle goder tilgjengelig, de kunne leve Herrens glade dager, for å si det slik. I en verden som Gud anså som ikke bare god, men svært god.

Så hvorfor et dødelig tre midt i hagen? Hvorfor en Slange? Når Gud er god og allvitende, hvorfor?

Kanskje er det en nødutgang?

Kjærlighet må være frivillig. Hvis ikke er det ikke Kjærlighet. Likeverd, åpenhet, respekt og tillit hører med til kjærlighet.

Hvem stoler vi mest på? Hvor kommer tvilen fra?

Disse to der i hagen trodde et øyeblikk på slangen, de tvilte litt på om det var riktig det de hadde hørt fra Gud. Kvinnen var ikke engang til stede da informasjonen ble gitt, kanskje hun hadde misforstått? Kanskje denne slangen vet noe hun ikke vet? Det er kanskje lurest å prøve det ut selv? Finne ut hva som skjer?

Jeg er i alle fall en slik kvinne som må finne det ut selv. Gjerne dobbeltskjekke. På godt og vondt. Heldigvis får ikke mine utprøvinger like store konsekvenser for meg og mine etterkommere som det gjorde for Kvinnen i hagen.

Med så store konsekvenser ville det kanskje vært slitsomt å leve evig?

Kunnskap om ondskap er ikke bare evnen til å føle hat, sjalusi, bitterhet, overlegenhet, misunnelse, smålighet, skadefryd osv. Det er ikke bare evne til å være destruktiv; drepe, sloss, kontrollere, utnytte, misbruke og skade.

Kunnskapen om godhet og ondskap innebærer også moral, etikk, samvittighet, medlidenhet og skyldfølelse.

Så kanskje er det en velsignelse at denne kunnskapen kom med dødelighet? For evig liv, som var tilgjengelig fra starten, med kunnskapen om godt og ondt, ville kanskje vært litt heftig?

Nå er det bare Jesus som må leve evig med den kunnskapen.

Forrige
Forrige

På kurs i “gudstjenesting”

Neste
Neste

Mosebøkene fritt etter...