Provoserende og respektløst om dåp.
“Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og evnukken sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?» Så lot han vognen stanse, og de steg ned i vannet, både Filip og evnukken, og Filip døpte ham. ”
Jeg leste en artikkel skrevet av Jarle Kallestad, journalist i avisen Dagen, om hans mange tanker rundt “drop in dåp” (27.4.2024.)
Jeg ble overraskende provosert!
Han uttalte seg både lett latterliggjørende og ganske negativt om Kirken, den norskes, tilbud om "drop in dåp". Jeg deler ikke hans oppfatning av drop in dåp. Jeg synes faktisk det er litt respektløst å være så udelt kritisk til at noen velger denne formen for dåp for seg selv eller sine barn.
Jeg kan lett komme på mange gode grunner til at drop in dåp er kommet for å bli.
I motsatt ende av skalaen ser vi at dåpsfesten eller navnefest blir feirer på høyde med konfirmasjon og bryllup. En kostbar familiefest med treretters middag, bunad, gaver og stor ståhei. En feiring som ofte starter før barnet blir født med den amerikanskinspirerte babyshower, masse gaver og gjester. Dette blir gjerne dokumenter i alle sosiale medier og det er ingen likegyldighet å spore her.
For noen ville det blitt et for stort økonomisk løft å døpe sitt barn med slike forventninger. Ikke alle klarer å lage stor fest, eller ønsker å gjøre det. Ikke alle har noen å feire sammen med. Og noen vil døpes før konfirmasjonen, og noen vil døpes fordi de føler at det burde vært gjort for lenge siden.
Drop in dåp blir da et lavterskeltilbud for de som av forskjellige årsaker ikke har behov for mer enn å bli døpt.
De som velger drop in dåp er like forskjellige som dem som velger dåp med stor bravur, eller med enkelt kaffeselskap.
Det skjer endringer i samfunnet, slik det alltid har gjort. Vi som bor i polare strøk døper f.eks. ikke barna våre med full neddykking i iskalde elver. Det viste seg nemlig å være helseskadelig. Det kan altså være fornuftig å endre eller supplementere dåpsrutinene av og til.
Jeg har såpass mye livserfaring at jeg forstår at veien til dåpen han være veldig forskjellig og jeg stoler på dåpens kraft. På løftet om at vi i dåpen mottar Den hellige Ånd, og at denne Ånden virker i oss, uavhengig av omstendighetene rundt dåpen.
Jeg kan ikke si at den Etiopiske hoffmannen som ble døpt av Filip, i et tilfeldig vann de kjørte forbi, er mer eller mindre døpt enn de som ble døpt av Johannes i Jordanelven. Jeg ser ikke at barn døpt i døpefonten i Nidarosdomen er mer døpt enn et barn som døpes med en nøddåp i et vaskevannsfat de få sekundene mellom fødsel og alt for tidlig død.
Jeg har ikke tenkt å stille meg til doms over trosstyrken eller åndelighetsnivået til foreldre, faddere eller dåpsbarn/dåpskandidat, basert på hvilken måte de velger å la seg døpe. Det synes jeg ville vært direkte ufint av meg!
Jeg har heller ingen mulighet til å bedømme hvorvidt troen deres holder vann og det er faktisk ikke min oppgave heller!
Men Jarle Kallestad derimot, ser ut til å kunne gradere både verdien, nytten, ektheten og frelsningsgraden av de forskjellige dåpene, basert på omstendighetene rundt.
Og dette provoserte meg grundig, for det er ingen som helt ut av det blå bare ramler inn i kirka på en tilfeldig søndag og blir døpt fordi de ikke hadde noe bedre å gjøre.
Personlig ble jeg døpt, med tre håndfuller med vann, 6 mnd gammel. Det var nok. Jeg ble ikke spurt, jeg aner ikke om jeg trodde på noe som helst da. Men det jeg vet er at jeg fikk Den hellige Ånd i dåpen, og den har siden gjort jobben sin i meg.
Hvis drop in dåp bidrar til at bare en eneste én av de som ønsker det, blir døpt så er det bra. Og hvis Jarle Kallestads nedlatende holdning fører til at noen lar være, eller til at de føler at drop in dåpen deres ikke holder mål lenger, så er det både trist og synd.
For det er ikke opp til noe annet menneske å dømme andres tro. Ingen vet ikke hva som foregår i en annens hjerte, eller hvilke bønner som bes og besvares bak lukkede dører i hver enkelts private rom. Ikke engang journalister i Dagen!
“ Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt. Salig er den som ikke dømmer seg selv på grunn av det han velger. ”
