Livet etter døden og sånn.
Saddukeerne trodde ikke på noe liv etter døden, mens Fariseerne trodde på liv etter døden. De utfordret Jesus til å svare på hva som var rett. Litt slik som i dag. Noen tror på det, andre mener det er tull og tøv, og noen tenker at det egentlig ikke er så nøye, vi finner ut av det når vi dør. Om det er noe å finne ut av.
«Jesus svarte dem: «Menneskene i denne verden gifter seg og blir giftet bort. Men de som blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, de verken gifter seg eller blir giftet bort, for de kan ikke lenger dø. De er som engler, og de er Guds barn, for de er barn av oppstandelsen. Men at de døde står opp, har Moses også vist i fortellingen om tornebusken, når han kaller Herren for Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke en Gud for døde, men for levende. De lever alle for ham.» Da sa noen av de skriftlærde: «Mester, du svarte godt.» Og de våget ikke å stille ham flere spørsmål.» (Luk 20,34-38)
Jeg skjønner godt at de ikke våget stille flere spørsmål. Hva skulle de spørre om? Hvor skulle de begynne? Hvilke svar kunne gi et svar som ikke bare ble roten til flere spørsmål? Jeg er ofte beskylt for å spørre mer enn ti vise kan svare, og jeg kommer på en mengde spørsmål til denne teksten.
Paulus prøver å forklare noe av dette i sitt brev til folka i Korint
«Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet. Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft. Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp.» (1.kor.15.42-44)
Jesus selv viser til 2.mosebok, kapittel 3 vers 5 og 6.
«Og Gud sa: «Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene! For stedet du står på, er hellig grunn.» Så sa han: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.»
Her presenterer Gud seg for Moses med å si Jeg ER din fars Gud. Han sier ikke Jeg VAR din fars Gud. Dette legges til grunn for at Abraham, Isak, Jakob og faren til Moses er levende i beste velgående for Gud.
Dette med evig liv og oppstandelse fra de døde er noe av det vanskeligste å forstå, kanskje er det umulig å forstå.
Men det er også det som gir størst trøst og håp til veldig mange mennesker. Troen på at Gud har elsket sine skapninger så mye at han ikke ønsker at de skal bli borte. At Gud har gitt sjelen vår muligheten til å leve uendelig, i Guds kjærlighet, i en annen form for kropp. En udødelig kropp.
Jesus demonstrerer dette delvis når han vekker Lasarus fra de døde. Da vekker han Lasarus i sin gamle kropp, sannsynligvis noe fikset på etter noen dager som død. Lasarus måtte nok dø en gang til, for så vidt som vi vet lever han ikke lenger i den kroppen. Eller kanskje vi ikke kan si at han døde, dersom han lever i en annen type kropp sammen med englene hos Gud? Kanskje han bare transformertes?
Jesus sto også opp etter at han var død. Han sto opp i sin gamle kropp, men den var tydeligvis ikke helt som før, siden han dukket opp inne i låste rom, ikke var helt lett å kjenne igjen sånn med første blikk og etter hvert bare ble borte uten at det ble påvist noe nytt dødsfall.
Døden har blitt mer fremmed for oss i vår moderne verden. Døden er en sykdom som vi skal kurere. Vi jobber for evig liv i denne kroppen. Vårt forhold til død preges kanskje litt av volden vi pepres med i dataspill, TV-serier, musikkvideoer og tegnefilmer? Kanskje preges det av at idealet er evig ungdom? Kanskje preges det av redsel for smerte og ensomhet? Kanskje preges det av tanken på å bare bli borte.
Dersom det er ingenting etter at kroppen stopper, så vil hele verden forsvinne. Alt du noen gang har erfart, sett, hørt, følt, tenkt og vært blir borte. Poff!
Det er vanskelig å forestille seg ingenting. Det er vanskelig å se for seg at man ikke eksisterer. Man må eksistere for å kunne se noe for seg.
Det er også vanskelig å forestille seg selv ufødt. Man opplever seg selv som om man alltid har vært her. Evigheten er enklere å forstå, enn å tenke seg at man aldri mer skal være noe som helst.
Jesus sier «de som blir funnet verdige til å være med…» En smule urovekkende bisetning?
Dersom du vil vite mer om dette kommer Paulus med gode forklaringer i brevet til Romerne kapittel 14. (Du kan lese det i Bibelen hvis du vil)
