«Når djevelen står ved kjøkkenbenken»
Dagens tekster.
Han viste meg øverstepresten Josva, som sto foran Herrens engel, mens Satan sto på hans høyre side for å anklage ham. Herren sa til Satan: « Herren refser deg, Satan! Herren, som har utvalgt Jerusalem, refser deg! Sannelig, denne mannen er som et vedtre raket ut av ilden.» Josva var kledd i skitne klær der han sto foran engelen. Engelen tok til orde og sa til dem som sto foran ham: «Ta av ham de skitne klærne!» Til Josva sa han: «Se, jeg tar bort din skyld og kler deg i festklær.» Da sa jeg: «Sett en ren turban på hodet hans!» De satte den rene turbanen på hodet hans og tok på ham klærne mens Herrens engel sto der. (Sakarja 3,1-5)
For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kjøttet, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig. Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
(2. kor.12,7-10)
Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer.
Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.» Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.» (Lukas 22, 28-34)
«Når djevelen står ved kjøkkenbenken»
Ja, da var vi samlet til gudstjeneste på kjøkkenet hos naboen. Og der hvor 2 eller flere er samlet, er Jesus midt i blant oss. Kjøkkenet vårt er et hellig rom. Ikke fordi det er pyntet, men fordi det er ærlig. Der møtes vi i nattkjole, morgenkåpe og hosslesta. Der har vi kjefta på unger og bedt om unnskyldning. Der smører vi brødskiver med kjærlighet, og der dryppe kanskje tårene i suppa. Det er et rom for kjærlighet og sannhet – og nettopp derfor et sted djevelen gjerne vil snike seg inn.
Når djevelen står ved kjøkkenbenken kommer han ikke med horn og hale, men med stemmen i hodet ditt som sier: «Du er ikke god nok.» «Du burde ha klart mer.» «Hvis folk visste, ville de snudd seg bort.»
Og noen ganger… bruker han også oss til å anklage hverandre.
Det er lett å tro at fienden er fysisk. At fienden er “de andre” eller overmakten, øvrigheta og ledelsen.
Men fienden er ikke bare utenfor oss selv, den er ofte inni.
Fienden ligger på lur i tankene våre, følelsene, ordene.
Fienden er i holdningene våre. I redselen, hatet, sjalusien, maktsyken, grådigheten og behovet for hevn.
Når vi baksnakker, sår tvil, setter oss over andre, eller holder fast på bitterhet – da blir vi den stemmen som skader.
Men heldigvis, Gud kjenner oss godt, og vet om denne kampen. Han lar oss ikke stå alene i den.
Han har gitt oss sin fulle rustning; sannhetens belte, rettferdighetens brynje, fredens sko, troens skjold og frelsens hjelm som beskyttelse.
Den kan vi kle oss i for å beskytte oss mot Satans angrep.
Gud gir oss ikke opp. Selv ikke når vi gjør det.
Han ser på oss – og sier: «Du er mitt menneske. Jeg kler deg i festklær.»
I Sakarjas syn er det Josva som står der i skitne klær. Satan står ved siden av å anklager, peker, kritiserer, dømmer –
og Satan har jo rett. Klærne er skitten.
Men Gud sier ikke fysj og fysj, gå å vask deg, han sier: «Jeg tar bort din skyld. Kle ham i rene festklær.»
Synden og “skitten” finnes uten tvil, Gud ser den tydelig, men Guds tilgivelse er mye større.
Senere hører vi Jesus si til Peter: «Satan har krevd å få sikte dere som hvete.»
Jesus hva som kommer til å skje, men han sier ikke: «Jeg har forhindret det.»
Jesus sier derimot: «Jeg ba for deg.» - Forbønn altså, ikke unngåelse eller fornektelse.
Jesus tar ikke kontrollen eller friheten fra Peter, men han gir ham NÅDE.
I tillegg gir han Peter tillitsfullt det viktige oppdraget hans. Han gir det til og med før Peters bitre nederlag på tempelplassen.
Jesus sier: «Når du vender om, styrk dine brødre.»
Så hører vi om Paulus som har denne tornen han kaller en Satans engel i kroppen.
Vi vet ikke hva det er, men vi vet at det er plagsomt for Paulus.
Nok til at han gjentatte ganger ber om å bli kvitt den.
Vi har alle kjent på at det kan være noe i kroppen som plager oss og dømmer oss til et liv vi kanskje ikke alltid ser meningen med.
Kanskje har vi som Paulus dristet oss til å be om helbredelse, uten å få det.
Gud tar ikke bort Paulus sin plage, men svarer: «Min nåde er nok for deg. For kraften fullendes i svakhet.»
Paulus var en ærekjær mann, ivrig i tjenesten og opptatt av å virkelig gjøre en innsats for Gud,
likevel fjerner ikke Gud denne “Satans engel", hva det enn er.
Han forvandler den, og lar den være et symbol på Guds nåde.
Dermed blir denne sterke mannen, Paulus, svak og avhengig av Gud.
Kanskje er det slik med oss også, at våre plagsomme “torner” bringer oss nærmere Guds nåde?
Guds er helt tydelig ikke opptatt av å skjule svakheter på noen måte, heller ikke å fordømme dem.
Der djevelen peker på våre feilsteg, peker Jesus på vår verdi
Jesus går inn i svakheten sammen med oss, forvandler den, reiser oss opp til en relasjon med Ham.
Han går så inn i det at han til og med blir menneske.
Likevel blir vi ikke fratatt oppdraget vi har fått, han utfordrer oss der i vår svakhet.
Vil du være med å bygge opp – eller skal du drive å rive ned?
Vil du bruk stemmen din til å døm og anklag – eller til å be og velsigne?
Den Jesus som satte oss fri på korset, gir oss nemlig også frihet til å velge
mellom Satan sin metode med skam og forakt.
Eller Jesus sin egen metode med forbønn og tillit.
Det er opp til deg.
