Hva venter vi på, og hvorfor gjør vi det?

Av og til ser vi at enkelte grupperinger i samfunnet vårt vil ta monopol på definisjonen av å være kristen.

Vi ser at påstander som at "Norge er et kristent land" blir brukt som argument både for og imot andre mennesker.

Noen bruker ord som "superkristen" for å skape avstand til noe man gjerne ikke vil assosieres med.

Jeg har også sett enkelte kommentarfelt fulle av hatefulle kommentarer, fra folk som tror at alt de ikke liker, fører til evig fortapelse og derfor må angripes med full kraft.

Verdenshistorien er full av overgrep, krenkelser og ondskap utført av maktsyke menn som trodde de var Guds stedfortreder.

Det skjer fortsatt grove overtramp fra folk med makt, mot mennesker uten makt, av folk som har definert sin personlige tro som Guds vilje.

Dette skjer uavhengig av hvilken religion eller ideologi disse menneskene mener å tilhøre. De oppfører seg på akkurat samme måte enten de kaller seg kristne, kommunister, jøder, ateister, nazister, sosialister eller aktivister. Det er de samme følelsene, tankene og den samme kraften som har kontroll over dem, uavhengig av hvilken ideologi de bruker for å oppnå det de prøver på.

Den troen er ofte basert på løgner og fristelser. Løgner som at de har rett til å skade andre, at de vet best, at de er mer verdt, at målet helliger midlet, at de andre fortjener det som rammer dem.

Og fristelsen av makt og kontroll over andre, fristelsen av ære og berømmelse, fristelsen til å få utagere og utøve vold.

Den troen de deler har samme utspring, samme opphav og gir samme resultater. Resultatet er forskjellig grad av lidelse, adskillelse, ensomhet, redsel, gru, skam, sorg, død og elendighet.

Dette er ikke resultater av den kristne troen. Den kristne troen skal alltid vurderes og veies på Jesu ord og det doble kjærlighetsbudet.

Han (Jesus) svarte: «‘ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene hviler hele loven og profetene.».

Og resultatet skal helst være noe i retning "Kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse"

Dessverre har det blitt slik at mange av oss vanlige mennesker, som har bare bittelitt makt hver, har begynt å tro på løgnene om Gud og den kristne troen. Mange er redde for å bli assosiert med den og tar avstand uten å sjekke hva det egentlig dreier seg om.

Det er forståelig, de fleste av oss vil overhodet ikke assosieres med ondskapen som er utført under falskt navn.

Men om alle som hadde et bitte lite fnugg av tro på, eller håp om, at det finnes en Gud som er uendelig glad i hver eneste en av oss, om de som håper og tror at kjærligheten er størst fikk mot til å ta tilbake definisjonsmakten over hva det vil si å være kristen, så hadde kanskje situasjonen vært annerledes?

Nå nærmer vi oss jul, og vi skal feire at Gud valgte å komme til oss! Han kom som en bitteliten, hjelpeløs baby til et svært ugjestmildt klima, tidsrom og sted. Prisgitt menneskers omsorgsevne og vilje. Rundt tretti år tok det før fordomsfulle religiøse ledere samlet seg om å ta knekken på Han. Hvorfor? Fordi han utgjorde en trussel mot deres selvbilde, mot deres makt, mot deres status quo. Han stilte umulige krav om medfølelse og omsorg for syke og svake. Han hadde uhørte krav om rettferdighet, likeverd og frihet. Han tok seg tid til å snakke med alle som ville snakke med ham, og på toppen av alt gikk han rundt å tilga folk for den urett de hadde gjort. Han ga folk selvrespekten tilbake. Han ga menneskene egenverdi igjen. Han opprettet en direktelinje tilbake til Gud for dem som ønsker det.

Men han gikk ikke rundt å ga klare entydige svar i enhver situasjon. Han stilte adskillig flere spørsmål enn han ga svar. Så om vi skal ta julefeiringen på alvor, så er det kanskje kunsten å stille spørsmål, til seg selv og andre som er en del av nøkkelen?

Kanskje det kan være et fint sted å begynne adventstiden? Med å spørre seg selv og kanskje noen andre, “Hva betyr julefeiring for deg?” Hva venter du på i adventstiden?

Det er lov å ha flere svar.