Det er Livet som er selve gaven.

Disse tre tekstene er historier om forskjellige skjebner.

Er historien om Job som overgis til Anklageren. Anklageren utfordrer Gud til å ødelegge Job uten grunn. Gud nekter å ødelegge Job, men han gir Anklageren frie tøyler. (Job 2,1-10)

Anklageren får tyne Job på alle tenkelige og utenkelige måter, blant annet fyller han Job med verkebyller fra hode til tå. Dette på tross av at Job er Guds mest trofaste og rettferdige tjener!

Men, og det er et digert men her. Gud sier «han er i din makt, MEN SPAR LIVET HANS» - Gud sier at Job skal LEVE. Anklageren prøver å tvinge Job til å spotte Gud, men klarer det ikke.

Er historien om Jesus som driver en døv og stum, ond ånd ut av en gutt. Hvor Jesus virker litt irritert og oppgitt over hvor lite tro folket har. Han sier at «Alt er mulig for den som tror» Hvorpå guttens far utbryter «Jeg tror, hjelp meg i min vantro»(Mark 9,17-29)

Gjenkjennelig også i dag. Mange av oss vil gjerne tro, men vi vet at vi ikke klarer å være helt overbevist. Det er så mye som taler i mot både mirakler, Ånd, Gud og kjærlighet. «-hjelp meg i min vantro!»

Og Jesus hjelper. Han jager ånden ut av gutten, tross farens vantro.

Den siste teksten er:

«Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige»(Ef 6,10-18)

En oppfordring til å stole på Gud og hans veldige kraft. Men kan man stole på en Gud som overgir sin trofaste tjener til Anklageren?

Hva er det vi kan stole på? Fra gammelt heter det at du skal elske og frykte Herren din Gud, men hvordan elsker man noen som kan finne på å overlate deg til verkebyller og prøvelser?

Mange har vokst opp med en fryktelig Gud, en trussel om evig fortapelse dersom man ikke er lydig, og kanskje selv om man er lydig. Dette bildet rimer dårlig med Jesus.

Jesus som samler opp alle oss som ikke klarer å leve riktig, alle vi som ikke vil, ikke kan og ikke skjønner. Vi som gjør alt galt, selv i beste mening. Vi som virkelig burde frykte en grusom Gud, oss er det Jesus forbarmer seg over.

Jesus viser oss Guds ansikt, Han viser oss Guds kjærlighet i praksis.

Men hvordan rimer dette med en Gud som overlater Job til Anklageren? «han er i din makt, MEN SPAR LIVET HANS» Jeg tror dette er en del av poenget. Gud gir oss livet, Anklageren får ikke ta Jobs liv.

Jesus gir oss gjennom sin død det evige liv. Etterpå sender han Den Hellige Ånd, Advokaten og Forsvareren som skal forsvare oss mot Anklageren.

Jeg tror kanskje poenget her er ordet LIV. Straffen for synden er døden. Mens belønningen for tro og kjærlighet er liv, evig liv til og med, for dem som ønsker det.

All dritt vi møter i verden, alle utfordringer i livet kommer ikke fra Gud, selv om Gud er umenneskelig tålmodig med verden.

Men selve livet kommer fra Gud. Livet er den ultimate gave.

Jesus lever sammen med oss, og opplever all den samme dritten som vi må slite med. Han blir virkelig ikke spart for de harde realiteter i jordelivet han heller, men han demonstrerer tydelig at livet selv, ikke er avhengig av noe annet en Gud og troen på Jesus.

Job holder ut alle prøvelsene og lever etterhvert et godt liv med mange velsignelser.

Sønnen med den onde ånden blir befridd, og kan leve et liv i frihet.

Peter engasjerte brev til Efeserne handler om at de må forsvare seg og kjempe mot det onde, ved hjelp av Guds kraft, styrke og sannhet. Kampen er altså mot ondskapen.

Ondskapen er ikke særlig håndfast. Den er i tanker, fristelser og ord. I lysten på makt, trangen til hevn, behovet for å trykke andre ned, utnytte natur og samle rikdom på tross av andres fattigdom.

Konsekvensene av ondskap er krig, ufred, mobbing, krenkelser, ødeleggelser, sult, smerte, unødig lidelse og til slutt død. Det onde er svært nært og svært virkelig, selv om det ikke er mer synlig og håndgripelig enn Guds kjærlighet.

Gud har gjennom Jesu død, nøytralisert både ondskapen og døden for oss, og gitt oss muligheten til å få leve et evig liv uten noen form for ondskap.

Det er i alle fall det som står i boka.

Det kunne vært hyggelig med en kropp som fungerte optimalt til enhver tid. En verden full av trygge og frie mennesker som viste omtanke og kjærlighet for hverandre uten baktanker. Et liv hvor alle var glade, mette, uthvilte, friske, takknemmlige og fornøyde.

Men det er kanskje noe helt annet Gud har i tankene.

Forrige
Forrige

Beklager, men min religion tillater det ikke...

Neste
Neste

Brev fra en kjenning.