Beklager, men min religion tillater det ikke...

En svært uhørt uttalelse.

Men av og til skulle jeg ønske jeg bare kunne si. "Beklager, men min religion tillater det ikke, så det er bare ikke aktuelt"

For eksempel: " I følge min religion så er alle mennesker unike, med ulike evner og gaver, derfor strider det sterkt mot min tro å kartlegge barnas evner i barnehagen" – så skulle samfunnet tatt hensyn til min tro, og latt være å teste barna.

Eller: "I følge min religion så er det vårt hellige ansvar å sørge for at planeten vår har det bra, derfor strider det sterkt mot min tro å kjøpe genmodifiserte organismer solgt med stor profitt av korrupte monopolselskaper " – Så da måtte butikkene begynne å selge økologisk mat, produsert på en bærekraftig måte, uten giftstoffer og gen-monopoler.

Eller: " min religion tillater ikke at jeg utnytter andre mennesker, derfor må jeg kjøpe produkter som er produsert i pakt med naturen og gir produsenten mulighet til å leve sunt og drive på en måte som stemmer med min religiøse overbevisning om det hellige ansvar for planeten." – så da måtte alle som selger noe, forsikre seg om at de som produserte varene ble ordentlig behandlet og fikk lønn nok til å leve av, og sende sine barn på skole og at de produserte varer som ikke var skadelige for noen.

Eller: « i følge min religion så er kroppen sjelens tempel, og den må derfor behandles med respekt, takknemlighet og omtanke» - noe som skulle ført til at jeg sørget for godt og sundt vedlikehold av kroppen, følte takknemlighet for alt den gjør for meg og legene følte et kall til å hjelpe meg å holde den sunn og frisk. Dette skulle da ført til at helsevesenet fungerte optimalt og samfunnets usunne plastikk idealer ville falle til jorden som støv.

Men nå er det ikke slik i min verden, at min religion og min tro har noen effekt på samfunnet. Jeg kan ikke gå ut i media og kreve økologisk mat i alle hyller, basert på min religiøse overbevisning. Jeg kan ikke kreve at legen behandler meg med respekt fordi huset til sjelen min er på vei til å falle sammen, jeg kan ikke påvirke internasjonale selskaper til å oppføre seg slik jeg mener de burde gjort, kun fordi det er min «hellige overbevisning.» Heldigvis, kanskje.

Samtidig som mitt samfunn ikke ville akseptert at jeg stilte slike krav basert på min religiøse overbevisning, så har samfunnet evne og vilje til å endre seg etter religiøse krav.

Samfunn har endret seg etter religioner siden tidenes morgen. Dessverre ser det ut til at hovedårsaken til slike endringer er frykt.

Et samfunn vil ikke endre seg like raskt etter en religion som ikke er skremmende, dømmende og straffende.

Som eksempel bruker jeg de oppdiktede religionene «Fjellvandrerismen» og «Turgåarismen» Begge ønsker å få flest mulig ut på tur i Fjellheimene, og vil derfor innføre en hellig turdag hver 10 dag.

Det ville vært mye enklere å få innført en hellig turdag for alle som bekjenner seg til Fjellvandrertroen, hvis de Fjellvandrertroende truet med ragnarokk, økonomiske sanksjoner, punkterte dekk på alle bilene i nabolaget og sprang naken i gatene hver 10. dag, fordi de ikke fikk sin hellige turdag. –Klart vi hadde lempet hele gjengen ut på tur, og fått fred rundt ørene.

Hadde derimot Turgåerne argumentert med at turdag burde være for alle, fordi det var frigjørende, godt for kropp og helse, økonomisk gunstig, bra for familielivet, sexlivet og blodomløpet. Så ville det ikke vært like enkelt og få det innført.

Om de samme Turgåerene argumenterte med at det var en hellig overbevisning, at helsestudioer var dårlige avguder som ikke kunne gi samme resultat som en frisk mars i fjellet. Så ville Turgåerne bli ansett som overtroiske og hjernevasket.

De ville få enkelte såkalte menneskevennlige organisasjoner på nakken, og de ville bli hengt ut i media. Om de samme Turgåerne sa at de opplevde en indre fred ved å sitte på en steinknaus i fjellheimen, at de kom i kontakt med sitt indre, og fikk bedre kontakt med følelsene sine. Ja da måtte de kanskje finne seg i latterliggjøring og parodiering. Om Turgåerne fortalte hvilken effekt rent brevann hadde på dem så ville de sannsynligvis blitt anklaget for kvakksalveri.

Hadde Fjellvandrerne derimot angrepet treningssentre med tåregass, stinkbomber og ransbølger i Fjellvandringens navn, så ville treningsstudioene mistet kunder, de ville fått strengere sikkerhetstiltak, noen av de mest skremte ville kanskje begynt å gå tur i fjellet for å trene.

Om de krevde brevann på flasker og nektet treningsstudioene å selge det, så ville Media raskt laget to motpoler, de som fordømmer og mener Fjellvandrerkulten må drepes, skytes, slaktes, fengsles eller druknes og de som mener man må forstå, hjelpe, forklare, omvende og tilrettelegge.

Samfunnets vilje til å endre seg er mye større når det opplever en trussel. Det skulle bare mangle. Når man føler seg truet, så ligger det dypt i vår natur at vi forsvarer oss. Vi advarer hverandre, blir på vakt, endrer adferd og forsvarer oss. Ofte gjennom angrep.

Vi innfører kontroller, overvåkning og passer på hverandre. Både i betydningen tar vare på hverandre, og i betydningen overvåker hverandre. Vi blir skeptiske, deler oss i «vi og dem», gjenforteller det vi tror vi har hørt, uten å sjekke kilder.

Vi danner fronter. Det blir ubehagelig. Både for Fjellvandrere og Turgåere, - og for alle andre.

Turgåerne for eksempel, de ville få store problemer. De ville kanskje bli satt under overvåkning sammen med Fjellvandrerne.

Turgåerne måtte nok forsvare både seg selv og Fjellvandrerne, siden de har samme målsetning, en hellig turdag. Turgåerne ville kanskje begynne å tvile på helt turgåingen, kanskje de ville fornekte at de var Turgåere i redsel for å bli tatt for en Fjellvandrer. De ville etter hvert måtte stenge turhyttene for offentligheten, ha skjulte stier i stedet for merkede stier, de ville bli mer innadvendte, holde seg for seg selv og blant sine egne.

Eller kanskje de måtte jobbe veldig mye mer for å få forståelse for hvor flott en fjelltur kan være. Kanskje de som hadde lyst til å bare rusle en tur ikke lenger tør, fordi det har blitt forbudt å være Fjellvandrer, og siden både Fjellvandrere, Turgåere og de som rusler litt av og til ser ganske lik ut så er det lett å bli forvekslet. Kanskje måtte man merke Turgåerne med noe?

Ting kan fort komme ut av kontroll.

Samfunnet er villig til å endre seg etter religiøse krav. Eller rettere sakt, samfunnet er villig til å endre seg etter trusler. For det er ikke de religiøse kravene som endrer samfunnet. Mitt oppdiktede samfunn endrer seg ikke på grunn av kravet om en hellig turdag. Det endrer seg på grunn av trusler, angrep og frykt.

Skal vi som liker å gå på tur i et slikt samfunn slutte med det? Er det turgåingen som er skremmende? Nei. Både Turgåerne, Fjellvandrerne og de som rusler av og til, vet at det er hyggelig å gå en tur. Det kan være kjekt, noe liker å gå ukelange turmarsjer i all slags vær, andre foretrekker en liten tur i parken, atter andre setter pris på en familietur med noe godt i sekken.

Det er ikke turgåingen som er problemet. Det er truslene. Volden, angrepene og frykten er problemet.

Tilbake til virkeligheten og mitt behov for å kunne følge min tro. For jeg har en tro. Jeg har en religion. Jeg verken kan eller vil bruke den for å kreve at andre skal leve slik jeg gjerne vil leve, men det hadde vært spennende å se hva som skjer om jeg plutselig begynte å si ting som:

« Nå er det slik at min religion krever at jeg skal hvile i hele dag, så det må bare vente til i morgen»

« Beklager, men min religion forbyr meg å baksnakke noen, så jeg kan ikke si noe om dette»

« Min religion påbyr meg å være hyggelig med mine foreldre og besteforeldre, så jeg skal på ettermiddagskaffebesøk i dag, men en liten kake»

« Siden min religion påbyr meg å snakke så sant som mulig, må jeg nok innrømme at jeg ikke synes denne pizzaen smakte særlig annet enn salt og sterkt»

« Nei! Det er ikke lov å slå! »

«I følge min religion så er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse viktige verdier, mål og egenskaper»

Det hadde også vært hyggelig om jeg kunne si det, uten at noen trodde jeg var hjernevasket, overtroisk eller trangsynt. Og uten at enkelte tror at jeg prøver tvinge dem til å være ening med meg.