De glemte kvinnene. Innrammet

"De glemte kvinnene"

Verket består av et gicléetrykk str. 60 x 120 cm. + ramme. Trykket er nr. 1 av 10 mulige trykk. Det er malt  kvinneportretter, akrylmaling, i en litt lurvete bok av indisk papir laget av resirkulerte bomullsfibre. Boken er som et album. Fra dette albumet er maleriene digitalisert og 32 av dem satt sammen som et trykt lappeteppe, etter inspirasjon fra bestemødrenes restegarntepper. Trykket er innrammet. Kontrasten mellom det spontane og fargerike uttrykket på maleriene, og det strengt organiserte og innrammede uttrykket i collagen, er en introduksjon til forståelsen av dualiteten i kvinners liv. Hverdagslivet som ofte er kaotisk og uforutsett i motsetning til kravet om å passe inn i en kulturelt definert boks, eller rute om du vil. Portrettene representerer alle de glemte kvinnene i historien og alle de kvinnene som vil bli oversett i nåtiden og glemt i fremtiden. Prikkene i bakgrunnen er alle idéer som er stjålet fra kvinner uten kreditering. Alle tanker og drømmer som har blitt avfeid fordi de kom fra kvinner, men som senere har blitt holdt frem som geniale. Enten fordi en mann fremmet dem som sin egen ide, eller fordi verden bare antok at det var en mann som sto bak idéen. Alle er alvorlige, men tilfredse i sine egne tanker. Kvinner skal ikke være alvorlige. De skal helst være smilende, imøtekommende og ha oppmerksomheten sin vendt mot andre, og ikke mot sitt eget liv. Alvorlige kvinner blir ofte ansett som sure, selv om de er lykkelige. Blomstene er symboler for fruktbarhet, helse og skjørt liv. Kvinner over hele verden risikerer livet i svangerskap og fødsel. Kvinner administrerer også livgivende kunnskap om urter og naturmedisiner. Kvinner verdsetter også blomstens forgjengelige skjønnhet i større grad enn menn. Ingen av de  portretterte kvinnene har kropp, de fleste har heller ikke klær synlig. Det er svært få identitetsmarkører som kan knytte dem mot kultur, økonomisk status eller sivilstand. De er nok i seg selv. De er kvinner, fargerike kvinner, forholdsvis ubestemmelige i alder. Når jeg som kvinne tenker på meg selv så har jeg bare én alder, - selvstendig voksen. Når omverden definerer kvinner så har de også bare én alder - ung og fruktbar. På magisk vis ser vi at de er kvinner selv om vi ikke kan se kroppen. I en verden hvor enkelte ønsker å definere bort kvinnen som noe selvstendig, til noe man kan velge å være hvis man vil, ser vi likevel at disse naivistisk fremstilte ansiktene tilhører kvinner. Vi vet det instinktivt. 

Også i kunstens verden blir kvinner glemt eller redusert til hobbymalere. Dette verket er en hyllest til "De glemte kvinnene"