Prosessen handler om å erkjenne og godta at det som ér, det er som det er. Det trenger ikke være noe spesielt eller noe definert for å være noe.

Hjernen vår er skrudd sammen slik at vi leter etter mening og sammenheng i alt som er. Vi vurderer nytteverdi, dekorativ verdi, kvantitativ verdi og kvalitativ verdi.

Blikket vårt søker etter noe som ligner noe kjent. Vi ser etter ansikter, skikkelser, landskap og natur. Det gjør også jeg når jeg maler.

I det absolutt abstrakte gjør jeg derimot det stikk motsatte. Jeg har valgt å strebe etter det totalt nonfigurative. Det som ikke kan beskrives med ord. Det som overhodet ikke er gjenkjennbart, men er totalt nytt og ukjent.

Noen av bildene har heller ikke tittel. Tolkningen er opp til betrakteren. Ingen teori er feil, og ingen er riktig. Bildene er det de er i seg selv, verken mer eller mindre.

Noen har tittel, som kanskje gir bildet en ekstra dimensjon, eller kanskje låser det bildet i en tolkning. Det er opp til betrakteren å avgjøre.