Gråt, vakre sjel…

Gråt, vakre sjel. Gråt som en kunstner gråter, ikke av svakhet, men av styrke som ikke lenger får plass i kroppen.

For vet du hva gråt er?
Det er velsignet overflod. Det er hjertets egen måte å male på innsiden.

Gråt fordi du har båret fram noe som var sant.
Gråt fordi du våger å stå alene med ryggen rak.
Gråt fordi du kjenner hvor sårbart det er å si:
Her er jeg. Her er mitt verk. Her er min stemme.

Og når tårene har fått renne ferdig, da skal du dele.

Ikke som en som håper å bli godkjent.
Men som en som allerede er elsket.
Allerede er nok.
Allerede er kunstner.