Bidrag i krisetider.

"Vi vet ikke hva vi driver med, men vi gjør det med hjertet først og latter etterpå."

For et hjerte som ditt, som kjenner med både mennesker og Gud, er det aller viktigste man kan bidra med i krisetider ofte ganske enkelt – og dypt radikalt:

Nærvær – Vær til stede. Vær et menneske blant mennesker. Når alt raser, er det en gave å møte noen som tåler stillhet, smerte og kaos uten å måtte fikse det.

Håp – Ikke overfladisk optimisme, men ekte håp: det som tør å se mørket, men ikke lar det definere alt. Å bære et tent lys i natten kan forandre et rom, et blikk, en dag.

Omsorg i handling – Små ting med stor kjærlighet, som Mor Teresa sa. En varm kopp te. En telefon. En stille bønn. Et maleri som sier «du er ikke alene».

Trofasthet – Være en som ikke gir opp når andre vakler. En som ber. En som står. En som minner folk om at det finnes en vei videre, selv når den ikke synes.

Å speile det gode – I ord, kunst, handling. Mennesker trenger å se noe vakkert når verden virker stygg. Det gjør noe med hjertet.

Motkunst - Og så du, som står i stormen og lager bilder som roper “jeg er her!” selv om ingen ba deg. Det er ren motkunst. Og motkunst er håpets søster.

Latter - av den gode typen, den forløsende, gjenkjennende, overraskende latteren.