Gud, pandemier og andre små og store katastrofer.
Noen mente at korona var Guds straff, et bevis på endetiden. De skremmer folk med en grusom og hevngjerrig Gud. Et bilde som stemmer dårlig med Jesus som ofret seg selv, i kjærlighet og overbærenhet for alle oss som ikke helt takler hverdagen.
Joda, bibelen er full av formaninger, påbud, forbud og advarsler. Noe annet ville vært rart. Vi mennesker lærer jo litt tregt. Vi må få det inn både med storslegga og teskje, og enda klarer vi ikke å få ting rett og godt.
De aller fleste anbefalingene og advarslene som står i bibelen har vi erfart og/eller forsket masse på, og de fleste er stort sett ganske enige i at det er gode råd.
Spis grønnsaker, hvil og stress ned, ikke drep, stjel og driv med utroskap i tide og utide. Gjør du dette vil det få konsekvenser. For deg og for andre. Det er ikke noe hokkus pokkus i dette.
Bibelen advarer oss mot rovdrift, stormannsgalskap, grådighet og egoisme. Den sier noe om hvilke konsekvenser ting kan få for oss mennesker. At det vi gjør også vil få konsekvenser for de kommende generasjonene.
Det meste er ganske innlysende anbefalinger og advarsler, men noe er helt fjernt for oss i vår tid.
Vi mennesker ikke er så veldig begeistret for å bli veiledet. Vi liker ikke å få fortalt hva vi skal gjøre. Vi vil helst finne ut av tingene selv, og vi vil ha frihet for enhver pris. Dessverre kan prisen for enkelte typer frihet være ganske høy, og noen ganger kan frihet skli inn i ansvarsløshet og gå på bekostning av andres frihet.
Men av og til skjer det ting i livet, som er for store og for vanskelige og for ukjente til at vi vet hva vi skal gjøre, eller kan gjøre. Da vil vi gjerne at noen forteller oss hva vi skal gjøre. Da vil vi ha tydelig beskjed. Da liker vi ikke ord som gir rom for tolkning, slikt som anbefalinger, anmodes om, bør, kan og gjerne. Da vil vi ha skal, må, påbudt, forbudt og konsekvens av å ikke høre etter.
Balansegangen er vanskelig. For et lydig folk er et farlig folk, det har mange nasjoner lært. Men ett opprørsk folk er ikke noe bedre i en krise. Da kunne det vært veldig greit hvis man fra starten av, hadde hatt et regelsett som regulerte levesettet på en måte som gagnet samfunnet som helhet, og samtidig ga frihet til å leve ut sin individualitet og dekke sine nødvendige behov.
En Gud som sier han er sannheten, livet, lyset, veien, kjærligheten og nåden er ikke en Gud som sender pandemier, katastrofer eller andre straffedommer over oss. Den tiden er over. Jesus har fikset det.
Nå er det dessverre slik at vi ikke kan skylde på noen andre enn oss selv. Det er vi som roter det til, og det er vi som må se på konsekvensene.
Heldigvis er vi ikke helt alene om å rydde opp i rotet. Gud hjelper til. Der det gode rår, der kjærligheten er stor, der hvor offervilje, gjestfrihet og omsorg for de svakeste er grunnverdiene, der er Gud, midt i blant oss i alt som er vanskelig.
Det er Gud som gir styrke og kraft til å stå i kaoset. Og når noen må gi tapt, er det Gud som venter på andre siden.
"En dag skal vi alle dø, men alle de andre dagene skal vi leve." (muligens sitat fra Ole Brumm eller Knøttene)
